Fem dager siden jeg kom hjem nå, og jeg begynner å merke effekten. Mitt opphold i Libanon vil nok påvirke meg mer enn jeg trodde, spesiellt på grunn av det som skjer nå i Gaza. Jeg er dritlei av at folk generaliserer så jævlig og er så lite nøyansert. Det blir vel fort slik når en sitter her i Norge og ser ned, jeg hadde kanskje vært slik selv om jeg ikke hadde bodd der nede. Men jeg blir like fullt frustrert.

I går holdt vi en apell under demostrasjonen i ålesund, og ble intervjuet på radio. På lørdag skal vi ha vårt første foredrag i en to uker lang foredragsturne (om noen bor i Ålesundsområdet og har forslag til foredragslokale, rop ut! Vi er ikke helt fullbooket ennå, men det går fort) og vi skal høre med noen lokalaviser om de vil intervjue oss. Jeg er utrolig glad for muligheten til å gjøre en forskjell, det hjelper mye på fordøyingsprosessen.

Palestinerene er hjertebarnet. Det er sært å si, og vil nok få en del protester, det er ikke slik at jeg er enig i alt de foretar seg. Saken er at i Libanon finnes det sånn 14 religioner, og hver eneste en har en hau med grupperinger, noen mer ekstreme enn andre. Slik er det også med Sunni muslimene, palestinerene.

Leiren jeg bodde i var en Fatah leir, Rashedieh, hvor Fatahs tidligere leder i Libanon har holdt til. "Sultanen", Abu Ryad. Han er ingen kul kar. Under hans styre har han gitt fatahs penger til ryggslikkerene i nåde. På grunn av ham har mange av de andre leirene blitt forsømt fordi han ikke har nære kontakter der. 70% er arbeidsledige, og avhengige av pengene fra PLO. PLO har gitt lønningsdag en ny definisjon. I perioder har det gått opptil et halvt år mellom hver lønningsdag, og hvor mye de får er det ikke lett å vite. Likevel, folket i Rashedieh holder seg til Fatah, eller de har gjort det til nå. Mange av de vi snakket med viste sterk missnøye, men hva er alternativene? Hamas? Ekstremistgruppene?

I situasjoner som denne i Gaza samles folket, på tross av hvem de hører til. Jeg gikk selv i demostrasjonstog gjennom Rashediehs gater hvor Fatah, Hamas og PFLP gikk side ved side og ropte slagord ilag. Folket blir ett, men de blir mye mer frustrerte. Landsmennene deres blir slaktet, og de kan ikke gjøre en ting. Og om Fatah blir svekket og Hamas blir svekket, hva vil da skje? Desuten, slik jeg ser det vil israel aldri vinne. Hamas vil ikke slutte eksistere, de er jo en del av det palestinske folket. De vil bli sterkt svekket, ja, men forsvinne? Tvilsomt. Og liksom Hezbollah, så lenge de overlever har de vunnet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende